Super VPN Service

For å få benytte sej av herligheten Supervpn, så kreve dei at en skrive en anmeldelse av Supervpn på en blog. Å skrive en anmeldelse av en teneste en ikkje he prøvd før, for så å få lov å prøve tenesten, e jo et interessant krav. Men anywas, bli den posten her ståande over lengre tid, så kan d tyde på at en nøysom (ikkje gjerrig!) sunnmøring e fornøgd med tenesten. Tenesten d dreia sej om, e altså Super VPN Service. En VPN-teneste e noke som gjer at en kan rute trafikken gjennom en server som e en heilt anna plass, slik at d ser ut som du sitt på den plassen. F.eks., hadde ej brukt en VPN-teneste då ej va i Gambia, kunne ej fått NRK t å tru at ej sitt i Norge, og dermed kunne ej ha sett NRK Nett-tv. Og om d e lovlig? Jaja! 🙂

Who cares about black people?

Turist #1
På ferjekaia.
En kvinnelig kvit turist sto me kameraet på kaia og knipsa bilde av alt som kunne minne om eksotisk kultur og kvardagsliv, især kvinne som bar alt mulig rart på haudet. Ho tok d visst for gitt at slikt e greitt.

Turist #2:
På ferja.
Lokal, til en turist som stend på en benk: It’s not allowed to put your shoes where people is supposed to sit.
Turist: Ignorera tiltale
Lokal: Do you hear me? It’s not allowed to stand where people are supposed to sit.
Turist: Fortsett å ignorere tiltale
Lokal: Snakka t ferjekonduktør på mandinka.
Ferjekonduktør: Sssst! Get down!
Turist: Set sej oppgitt ned.
Lokal: I told you it was not allowed.
Turist: I don’t like being told what I can’t do.
Lokal: What?
Turist: I don’t like being told what I can’t do!
Lokal: I don’t think you know what you are doing.
Turist: Shut up!

Så var det på’n igjen

I forgårs kasta ej ut et forslag for sjefen, egentlig mest for moroskyld, men ej foreslo at ej kunne hive mej på et fly i helga og reise t Gambia for å fikse et lite dataproblem dei hadde der. Han tente på forslaget, og to døgn seinare e ej på plass i Gambia igjen. Men berre for en kort tur dinne gongen. Planen e å returnere kommande torsdag allerede.

Eskorteselskapet dinne gongen, som sist, va Brüssels Airlines. Ej må sei ej aldri he forstått mej på dei som klaga på flymat. Jau, d e trongt å ete i flysetet, men likevel – egg, bacon, stekt sopp, brød og yoghurt t frokost, vel etterfulgt med et eplekakekjeks og kaffi, skakje en kimse av uansett kor trongt en må sitte når en et d.

Lamin plukka mej opp på flyplassen, og heime me han va der tre norske kvinne. Moro. Dei hadde tatt me sej ballonga, som va t stor begeistring for bakgårdens yngre garde:

¡Hasta la vista, baby!

Så va en t veis ende igjen, då. Knappe tre veke e jo i utgangspunktet ikkje så lenge i sej sjøl. Men kombinert me en 4-5 mnd gammel hjerteknuser i fedrelandet, så vart d litt i lengste laget. Faktisk hakket verre enn dei 10 vekene i fjor.

Når d e sagt, så ska ej ikkje stikke under stol at d he vør et trivelig gjensyn me folka her. 12 timers arbeidsdaga me pc i friluft, strandfotball, lokal frokost/lunsj/middag/kvelds og enda fleire gambiske festdrakte i takk- og avskjedsgåve he gjort opphaldet enda litt meir minneverdig.

Og å ver her som ansatt og ikkje som student, he bidratt t å sette ting enda litt meir i perspektiv. At ei norsk timelønn e like masse som ei gambisk månedslønn heng ikkje på noken som helst slags greip!

Men mammon t side, takk for følget!

I have cleaned the house for you


…sa han då ej kom att frå trek. Dokosten låg fint dandert på kommoden…

Trek

Noke av målet me Gambia-turen no va å hjelpe til med en litt omfattande oppgraderingsprosess. Og sia Lamin aldri sitt meir 5 min på raua før noke distrahera han så han stikk av frå kontoret, og sia Musa e HMIS (Health Management Information Systems)-sjef og dermed populær for distraksjona, vart d bestemt at oss måtte reise et godt stykke unna alt som kunne forstyrre for å jobbe me ditte. D va iallefall den offisielle grunnen t at oss måtte reise fem tima unna hovedstaden, til en plass uten kontorfasiliteta og internett, og der den generator-genererte straumen e avslått fire tima midt på dagen. Som en kuriositet kan en jo berre nevne at kvar person kvar dag fekk ei ordinær gambisk månedslønn i dagpeng (eller per diem, om en vil) for å dekke kost og losji.

Men anywayz, arbeidet vart gjort, og d gjekk faktisk overraskande effektivt me. Og på vei heim kjaure oss på en kanin. D va visst spesielt å møte på en sånn type kanin, sa dei.

Closed beach

I går va ej me Dembo og en kar t t stranda for å spele fotball. Ingenting kan jo måle sej me strandfotball! Men oss gikk ikkje dit oss brukte å spele i fjor, så då ej spurte kaffor d, svarte han at stranda e stengt der for dei lokale, for turistnæringa e redd for at dei ska skremme vekk turistane. E d slik oss vil chartetturane ska ver, altså? Jag negrane vekk, sånn at oss slepp å sjå dei der oss ligg og sleika sol utafor luksushotella våre!

På den andre sida, så e d jo ganske deilig å nyte solsenga uten støtt og stadig å bli spurt «Hi, how are you?», «You fine?», «Everything alright?»

Stranda e jo stor nok for oss alle..?

Gambia, baby!

Så va en tebake igjen, då! Forlatt kone, heim og baby. I mammons navn. Ett år ette ej første gang satte mine bein på afrikansk jord e ej tebake for tredje gong.

Flyturen gjekk greitt, for alle som måtte lure på d. Rutefly dinne gongen, me Brüssels airlines heile veien. Og apropos Brüssel – for en møkkaflyplass! D e vel naturlig å prøve å lokalisere gaten sin i god tid slik at en veit kar en skal? Men ette å ha gått gjennom passkontrollen, va d ikkje mulig å komme utigjen. Då måtte en visst ut av terminalbygget og ta en shuttlebuss en eller anna plass. Og ikkje nok me d – annonseringa som gjaldt flyet vidare, vart berre annonsert gjennom høgtalaranlegget rett ved gaten. Så om en ikkje va ved gaten akkurat når ting vart annonsert, så kunne en risikere å ikkje få med vital info. Jalla, ass!

Men anywayz… Bijilo Beach Hotel e adressa dei nærmaste dagane. Og d e kozzz!

H0m3, sw337 h0m3

That’s it for dinne gongen! E rimelig klar for en norsk, kjølig sommar, rein seng, køkultur, få anna enn «økseskaft» t svar i en samtale, vatn i springen, fjelltoppa høgare enn 53 m, flate fotballbane, trafikkregla, brødskive, småunga som ikkje ropa «kvit mann» og masa om smågodt på kvart gatehjørne, og ikkje minst en fager, gravid kjærlighet!

English breakfast


I dag og i går he d vør en workshop/»training» for å gi gambiske helsearbeidera opplæring i ei sms-løysing for rapportering av helsedata – et prosjekt kalt SMS for health (avisartikkel). Matssoft i England he utvikla programløysinga, og Pfizer, verdens største legemiddelfirma, stend for finansiering, som International Health Partners (IHP) i England forvalta vidare. To stk frå Pfizer’s hovedkontor i New York, tre stk frå Pfizer West Africa, Senegal, én frå Matssoft og én frå IHP he alle komt hit for å oververe dinne to-dagers longe seansen. Kan vel sei at deira opplegg he en litt anna standard enn d oss erfarte på turen vår forrige veke.

« Older entries